Sklie – hyperfleksjon av nakke - arbeidsulykke – yfl. § 11 første ledd bokstav a.

Saken gjaldt en lærer som skled ned en sklie mens hun hadde tilsyn med elever, og som fikk smerter i nakken. Legevakten noterte samme dag hyperfleksjon av nakke uten synlige skader, mens forsikrede senere forklarte at hun også traff kanten på sklia med hodet. MR viste funn som kunne passe med traumatiske forandringer i nakkeryggen. Forsikringsselskapet avslo kravet fordi de mente hendelsen ikke oppfylte kravene til en arbeidsulykke. Nemnda la avgjørende vekt på de tidsnære opplysningene, altså det som ble registrert kort tid etter hendelsen, fremfor forsikredes senere forklaring om hodeslag. Basert på disse opplysningene fant nemnda at det ikke var sannsynliggjort at forsikrede slo hodet eller pådro seg hodeskade, og hendelsen ble ikke ansett som en arbeidsulykke etter noen av de aktuelle vurderingsnormene. Foretaket fikk medhold. Saken viser hvor stor betydning tidsnære opplysninger har i vurderingen av om en hendelse kan klassifiseres som arbeidsulykke, og hvor viktig det er at skadelidte gir mest mulig presise opplysninger til helsepersonell umiddelbart etter en hendelse.