Ufrivillig fall/hopp fra høyde – omtvistet faktum - arbeidsulykke – yfl. § 11 (1) bokstav a.

Saken gjaldt en arbeider som ble skadet under arbeid med oppføring av et bygg. Han opplyste at han ufrivillig hadde falt eller hoppet fra 2-3 meters høyde mens han tok imot en tung bjelke, og ble innlagt på sykehus med blant annet hodeskade og brudd. Forsikringsselskapet mente, basert på journalnotater, at han hadde hoppet frivillig, og at hendelsen dermed ikke kunne regnes som en arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven. Tvisten sto altså om hvilket faktisk hendelsesforløp som skulle legges til grunn, og om dette oppfylte lovens krav til en arbeidsulykke. Nemnda vurderte konkret hva som skjedde i situasjonen, og la til grunn at fallet skyldtes at forsikrede mistet balansen som følge av vektbelastningen fra bjelken han skulle ta imot. Dette ble ansett å falle innenfor det markerte ulykkesbegrepet i loven, og forsikrede fikk medhold. Saken illustrerer at det ikke er avgjørende om en bevegelse i utgangspunktet kan se ut som en frivillig handling, dersom den i realiteten er en direkte reaksjon på en ukontrollert situasjon som oppstår i arbeidet. For forsikringstakere viser saken viktigheten av å gi en detaljert og konsistent forklaring av hendelsesforløpet, samt at nemnda kan legge selvstendig vekt på den totale sammenhengen fremfor isolerte formuleringer i medisinske journaler.