Helsearbeider – løft av pasient – ryggskade – arbeidsulykke – yfl. § 11 første ledd bokstav a.

Saken gjaldt en helsearbeider som fikk smerter i ryggen da hun tok imot og støttet en pasient som holdt på å falle. Hun krevde erstatning for arbeidsulykke, men selskapet avslo fordi det mente hendelsen ikke oppfylte kravene til en arbeidsulykke. Spørsmålet for nemnda var om denne konkrete hendelsen kunne regnes som en ulykke i lovens forstand. Nemnda kom til at det ikke kunne anses uventet at det i arbeidet til en helsearbeider oppstår situasjoner der pasienter faller eller mister balansen og trenger hjelp. Slike hendelser må regnes som en del av det ordinære arbeidet i yrket. Nemnda vurderte også om selve løftet eller støtten ble utført under forhold som innebar en uvanlig belastning sammenlignet med hennes normale arbeidsoppgaver, men fant at dette ikke var tilfellet. Selskapet fikk derfor medhold i avslaget. Saken viser at det stilles krav til at en hendelse må gå utover det som er en påregnelig del av arbeidshverdagen for at den skal regnes som en arbeidsulykke. For yrker der fysiske belastninger og uforutsette situasjoner er en naturlig del av jobben, kan terskelen for hva som anses som en ulykke i forsikringsrettslig forstand være høyere enn man kanskje forventer.