Støyeksponert – tinnitus – yfl. § 11, jf. ftrl. §§ 13-3 og 13-4.

Saken gjaldt en forsikret som ble utsatt for støy på arbeidsplassen og senere utviklet tinnitus. Spørsmålet var om tinnitusen skyldtes en arbeidsulykke, eller alternativt kunne godkjennes som yrkessykdom. Det var uklarheter i journalføringen, blant annet ble hendelsen med støyeksponering først notert i journalen flere måneder etter at den skal ha skjedd, og en spesialisterklæring viste at forsikrede hadde hatt hørselsproblemer allerede fra 2015, altså før den aktuelle hendelsen i 2017. Nemnda fant etter en konkret vurdering av dokumentasjonen at det ikke var sannsynliggjort at forsikrede hadde vært utsatt for en arbeidsulykke. For at tinnitus skulle kunne godkjennes som yrkessykdom, måtte den være en følge av en godkjent støyskade (larmskade), og nemnda kunne ikke se at hørselstapet var sannsynliggjort som yrkesrelatert. Foretaket fikk derfor medhold. Saken viser at det stilles strenge krav til dokumentasjon og sammenheng i tid når man skal sannsynliggjøre at en helseplage skyldes forhold på arbeidsplassen. Forsinket journalføring og tidligere symptomer kan svekke troverdigheten til en påstått arbeidsrelatert skade, og det er viktig å sikre god og tidsnær dokumentasjon ved slike hendelser.