Tvist med kommunen om tap av barndom – sammenheng med sikredes yrke eller erverv?

Saken gjaldt spørsmål om rett til rettshjelpdekning i en tvist mellom sikrede og en kommune. Bakgrunnen var at kommunen ikke hadde grepet inn i en mobbesituasjon sikrede opplevde i skoletiden, og sikrede krevde standardisert erstatning etter den tidligere skadeserstatningsloven § 3-2a. Forsikringsselskapet avslo kravet om rettshjelpdekning, og viste til unntaket for tvister som har sammenheng med sikredes yrke eller erverv, siden saken knyttet seg til skolegangen. Sikrede var uenig og mente at selve erstatningsberegningen bygget på medisinsk invaliditet, ikke på tap i fremtidig inntekt, og at unntaket derfor ikke burde gjelde. Nemndas flertall kom likevel til at det avgjørende var hva selve tvisten gjaldt, ikke hvordan erstatningsbeløpet konkret ble beregnet. Siden tvisten i kjernen dreide seg om forhold knyttet til sikredes skolegang og dermed erverv, falt den inn under unntaket, selv om beregningsmetoden for erstatningen ikke i seg selv var knyttet til inntektstap. Saken illustrerer at det er tvistens grunnlag, ikke beregningsmåten for et eventuelt krav, som er avgjørende for om rettshjelpforsikringen dekker saken.