Krav om oppreisningserstatning – rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand?

Saksforhold

En fotballklubb mottok bekymringsmeldinger om at sikrede filmet og fotograferte barn som var på trening. Fotballklubben og sikrede var uenige om fotballklubben politianmeldte sikrede på grunnlag av bekymringsmeldingene. Sikrede fremsatte varsel etter tvisteloven § 5-2 mot styreleder i fotballklubben. I søksmålsvarselet skrev sikrede at styreleder hadde gjort seg skyldig i rettsstridig diskriminering ved å politianmelde sikrede for pedofili. Sikrede mente at styreleder var erstatningsansvarlig etter diskrimineringsloven § 38. I brevet ble det vist til diskrimineringsforbudet i lovens § 6 og forbud mot trakassering i § 13. Sikrede kom fra en annen kultur og mente at han var blitt grovt misforstått. Fotballklubben tilbakeviste de faktiske og rettslige anførslene som grunnløse. Sikrede krevde så rettshjelpdekning i anledning tvisten med styreleder. Foretaket avviste dekning. Ifølge foretaket var ikke utgiftene «rimelige og nødvendige», da sikredes sak var åpenbart grunnløs. Sikrede avviste imidlertid at saken var grunnløs. Videre mente sikrede at foretaket ikke kunne vurdere hvem som hadde rett i tvisten. Nemnda kom til at sikrede ikke i tilstrekkelig grad hadde sannsynliggjort at hans interesse i saken hadde noen økonomisk verdi, eller at det var nødvendig med utgifter til advokat.