Håndball – takling – kneskade – ulykkesbegrepet – avtl. § 37 – forbrukeravtaledirektivet.

Saksforhold

Forsikrede skadet kneet under en håndballkamp etter å ha blitt taklet av en motspiller. Foretaket avslo krav med henvisning til at det ikke forelå ulykke i vilkårenes forstand. Forsikredes håndballtrenere beskrev i etterkant at det ikke var en kjempestygg takling, men nok til at forsikrede kom i ubalanse og falt. Saken reiste spørsmål om forsikrede var utsatt for en ulykkesskade, herunder om det var rettslig grunnlag for å innfortolke et krav om uventet/ uforutsett, når dette ikke uttrykkelig fremgikk av vilkårene. Nemndas flertall la til grunn at det vil være i strid med EØS-reglene, og dermed avtl. § 37 å innfortolke «uventet» i de tilfeller vilkårsteksten ikke inneholder dette. Av den grunn må det skilles mellom begrepene uventet og plutselig. Det avgjørende er derfor hvorvidt den ytre fysiske begivenheten som har medført skaden, er plutselig eller momentan. Flertallet la videre til grunn at det var tale om en vridningsskade som oppstod ved takling i en duell. Etter flertallets oppfatning var taklingen en ytre begivenhet, og forsikredes kroppslige bevegelser måtte sees som en direkte konsekvens av denne taklingen. Skaden ble dermed ansett for å være forårsaket av en «ytre, fysisk begivenhet». Videre var det rimelig klart at når en la et tidsperspektiv til grunn i saken, så var taklingen en «plutselig» ytre fysisk begivenhet. Avgjørelsen ble avgitt under dissens. Forsikrede ble gitt medhold.