Påkjørsel – årsakssammenheng - forverring av psykiske plager – kneplager – brosymptomer – forenlighetskriteriet. (FinKN 2025-536)

Saken gjaldt en mann som ble påkjørt av en bil på en parkeringsplass. Samme dag meldte han om smerter i venstre kne og bekymring for sin psykiske helse. Han hadde fra før 50 prosent uførepensjon på grunn av en bipolar lidelse, men ble etter ulykken sykmeldt 100 prosent. Han krevde senere erstatning for økt arbeidsuførhet, og mente både forverring av de psykiske plagene og kneplagene skyldtes ulykken. Selskapet avslo kravet fordi det etter deres vurdering ikke var sannsynliggjort at ulykken hadde forårsaket den økte uførheten. Nemnda var enig med selskapet. For de psykiske plagene manglet det spesialisterklæring som kunne underbygge sammenhengen med ulykken. For kneplagene, som ble vurdert som en bløtdelsskade, var det ikke dokumentert såkalte brosymptomer, det vil si en sammenhengende symptomutvikling fra skadetidspunktet og frem til senere plager. Uten slik dokumentasjon fant nemnda at årsakssammenheng ikke var sannsynliggjort, og selskapet fikk medhold. Saken viser hvor viktig det er å dokumentere symptomer løpende etter en skade, særlig ved bløtdelsskader hvor det ikke finnes objektive funn som røntgen kan vise, og at manglende kontinuitet i symptombildet kan være avgjørende for utfallet av en erstatningssak.