Fall i buss – smerter/plager i nakke, hode og rygg – årsakssammenheng.

Saken gjaldt en kvinne som falt i en buss og slo rygg, nakke og bakhode. Hun oppsøkte legevakt samme dag, men det ble ikke gjort objektive funn. I skademeldingen opplyste hun om hjernerystelse, og noen uker senere fortalte hun fastlegen om smerter i nakke, hode og rygg. En CT-undersøkelse nesten fire måneder etter ulykken viste et tilhelet kompresjonsbrudd i korsryggen. Forsikringsselskapets rådgivende lege mente det var usikkert om plagene og bruddet skyldtes fallet i bussen. Tvisten dreide seg om det var sannsynliggjort årsakssammenheng mellom fallet og de plagene forsikrede senere fikk. Nemnda kom til at det ikke var sannsynliggjort en slik sammenheng, og ga selskapet medhold i avslaget. Saken illustrerer at det ved personskadesaker stilles krav til at det faktisk kan påvises en sammenheng mellom hendelsen og senere plager, og at tidsforløpet mellom skadehendelse, legekontakt og eventuelle funn har betydning for denne vurderingen. Manglende objektive funn ved første undersøkelse, samt at alvorlige symptomer først ble tydelige lenge etterpå, svekket sannsynligheten for sammenheng. For forsikringstakere er lærdommen at det er viktig å dokumentere skader og symptomer tidlig og grundig, siden bevisbyrden for årsakssammenheng ligger hos den som krever erstatning.