Fall – kneskade – brosymptomer – forenlighet - årsakssammenheng.

Forsikrede skadet kneet ved et fall på jobben i 2011. Undersøkelser kort tid etter viste væske i kneet uten tegn til alvorligere skade. I årene som fulgte var det jevnlige plager, og i 2018 fikk forsikrede flere diagnoser knyttet til kneet. Krav om erstatning ble fremmet i 2020, og selskapet erkjente ansvar for en medisinsk invaliditetsgrad på 4 prosent. En tidligere nemndsavgjørelse hadde slått fast at denne invaliditetsgraden ikke ga rett til erstatning fordi den ikke påvirket arbeidsevnen. Selskapets rådgivende lege konkluderte senere med at det ikke var sannsynliggjort årsakssammenheng mellom fallet i 2011 og de plagene forsikrede hadde på et senere tidspunkt. Spørsmålet for nemnda var om selskapet hadde erkjent ansvar for de nåværende plagene, og om det uansett forelå tilstrekkelig årsakssammenheng. Nemnda kom til at selskapets erkjennelse kun gjaldt leddbåndskaden og den fastsatte invaliditetsgraden, og at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort at senere plager skyldtes ulykken i 2011. Selskapet fikk dermed medhold. Saken viser at det er den forsikrede som må sannsynliggjøre årsakssammenheng mellom en skadehendelse og senere plager, og at en tidligere erkjennelse av ansvar for et bestemt skadeomfang ikke automatisk omfatter senere eller nye diagnoser.