Fall på isen – post commotio – brosymptomer – årsakssammenheng. (FinKN 2024-869)

Saken gjaldt en kvinne som falt og slo hodet på isen og senere fikk vedvarende plager forenlige med post commotio syndrom. Hun ble sykmeldt med diagnosen hjernerystelse kort tid etter hendelsen, men en CT-undersøkelse noen uker senere viste normale forhold. Forsikringsselskapets rådgivende lege mente det ikke var sannsynliggjort årsakssammenheng mellom fallet og de langvarige plagene, og selskapet avslo derfor kravet om erstatning. Nemnda vurderte den medisinske dokumentasjonen som forelå og fant at det ikke var lagt frem erklæringer som i tilstrekkelig grad konkluderte med årsakssammenheng mellom hendelsen og plagene, målt opp mot de retningslinjene som gjelder for vurdering av sammenheng mellom hodetraumer og varige plager. Selskapet fikk dermed medhold i avslaget. Saken illustrerer at det ved krav om erstatning for senskader etter hodetraumer stilles krav til god medisinsk dokumentasjon som konkret underbygger årsakssammenheng, og at symptomer alene ikke er tilstrekkelig. For forsikringstakere er lærdommen at det kan være avgjørende å sørge for grundig oppfølging og dokumentasjon hos lege i tiden etter en skade, samt innhente spesialisterklæringer som tar stilling til årsakssammenheng dersom plagene vedvarer.