Zip-line – spark i ansikt – tannskader og smerter i ansikt/kjeve – årsakssammenheng. (FinKN 2024-751)

Saken gjaldt en kvinne som ble sparket i ansiktet mens hun tok imot en person i en zip-line i september 2020. Hun hadde tidligere hatt smerter i ansikt og kjeve i 20 år etter en motorsykkelulykke, og fikk også et slag i ansiktet under lek med sin datter noe over en måned senere. Hendelsen med zip-linen ble først nevnt i et legenotat nesten ett år etter at den skjedde. Hun fremmet krav under yrkesskadeforsikringen for tannskader og smerter i ansikt og kjeve, men foretakets rådgivende lege konkluderte med at det ikke var årsakssammenheng mellom hendelsen og plagene. Nemnda fant at forsikrede ikke hadde lagt frem noen spesialisterklæring som konkluderte med årsakssammenheng, og at hun dermed ikke hadde sannsynliggjort kravet. Nemnda presiserte også at den ikke kunne pålegge foretaket å innhente en slik erklæring selv. Saken viser at det er den som fremmer et erstatningskrav som har bevisbyrden for årsakssammenheng, og at forsinket dokumentasjon av en hendelse, kombinert med konkurrerende årsaksforklaringer, gjør det vanskeligere å nå frem uten solid sakkyndig støtte.