Hundeeiers ansvar for skade på annen hund –skl. § 1-5 nr. 4 – hul. §§ 3 og 4.

Saken gjaldt spørsmålet om en hundeeier kunne holdes erstatningsansvarlig etter at hunden gikk til angrep på en annen hund under en avtalt hilserunde mellom hundene på tur. Skadelidtes hund ble påført skader som medførte veterinærutgifter, og skadelidte krevde dette dekket av den andre hundeeierens ansvarsforsikring. Forsikringsselskapet avslo kravet fordi verken hundeeieren eller dennes datter, som gikk tur med hunden, hadde opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. Det ble vist til at datteren hadde gått tur med hunden mange ganger tidligere, og at hunden aldri hadde vist aggresjon mot andre dyr eller mennesker. Klageren mente derimot at hunden må ha vært i angrepsposisjon før hilsingen og at datteren ikke klarte å tolke hundens kroppsspråk, samt at raser som denne krever ekstra aktsomhet. Nemnda kom til at det ikke forelå erstatningsbetingende uaktsomhet fra hundeeiersiden, og at kravet derfor ikke kunne dekkes. Saken viser at hundeeieransvar etter skadeserstatningsloven og reglene i hundeloven forutsetter at det påvises konkret uaktsomhet, og at et uheldig utfall av en hundemøte ikke automatisk medfører ansvar dersom eieren har opptrådt aktsomt ut fra det de visste om hundens tidligere atferd.