Hund angrep hund – ansvar for hundeeier – skl. § 1-5 nr. 4 og hundeloven §§ 3, 4 og 27. (FinKN 2026-217)

Saksforhold

Sikrede og klager var på tur med hver sin hund i bånd. Hundene var et lite stykke unna hverandre da sikredes hund kastet seg bakover og løp mot og angrep klagers hund. Klagers hund fikk en bittskade som krevde veterinærbehandling og medisin, og hundens hofte kom ut av ledd under konfrontasjonen. Sikrede forklarte at hunden hennes, en schæfer, ikke hadde gjort noe lignende før, og at hundens bånd var kveilet to ganger rundt hånden til sikrede før hendelsen. Sikrede forklarte også at hun snudde og gikk en annen retning da hun så klager og hennes hund, da klagers hund bjeffet og hun ville unngå eventuell konfrontasjon. Klager forklarte at sikredes hund angrep uprovosert, at sikrede ikke hadde kontroll på hunden sin, og at klager selv måtte få hundene løs fra hverandre før sikrede kom bort. Klager påpekte at hennes hund ikke var aggressiv og dokumenterte det med uttalelse fra en hundetrener, og bekjente som kjente til hunden hennes. Sikredes ansvarsforetak mente at sikrede ikke hadde opptrådt uaktsomt etter skl. § 1-5 nr. 4, jf. hundeloven §§ 3 og 4, og at det dermed ikke forelå ansvarsgrunnlag og grunnlag for erstatning til klager. Nemnda kom til at saken måtte avvises av bevismessige hensyn.