Stillas – fall – kneskade – arbeidsulykke – årsakssammenheng. (FinKN 2024-618)

Saken gjaldt en arbeidsulykke der forsikrede falt fra et stillas i 2017 og fikk en vridning i høyre kne. Undersøkelser viste etter hvert flere kneplager, blant annet meniskskade og artrose, og etter hvert også problemer i det andre kneet. Skaden ble ikke godkjent som yrkesskade av Nav, og erstatningskrav ble først fremmet overfor forsikringsselskapet flere år senere. Tvisten dreide seg om hvorvidt det i det hele tatt forelå en arbeidsulykke, og subsidiært om det var årsakssammenheng mellom den påståtte ulykken og de senere plagene. Nemnda fant at det forelå sprikende beskrivelser av hendelsesforløpet, og kom til at saken krevde muntlig bevisførsel med avhør av involverte personer for å kunne avklares. Slik bevisføring lar seg ikke gjennomføre i nemndas skriftlige saksbehandling, og saken ble derfor avvist uten realitetsbehandling. For forbrukere illustrerer saken at nemnda har begrensninger når det gjelder kompliserte bevisspørsmål, og at slike saker i stedet må bringes inn for domstolene dersom partene er uenige om selve hendelsesforløpet og hva som faktisk skjedde.