Vridning – ulike forklaringer - arbeidsulykke – advokatutgifter – yfl. § 11 første ledd bokstav a. (FinKN 2024-525)

Saken gjaldt en kneskade som forsikrede mente oppsto på jobb i forbindelse med en kraftig vridning. Forsikringsselskapet mente det ikke var sannsynliggjort at skaden skyldtes en arbeidsulykke, og avslo kravet, herunder også krav om dekning av advokatutgifter. Det sentrale i saken var motstridende opplysninger om hendelsesforløpet. I journal fra skadedagen ble det beskrevet en kraftig vridning, men i et henvisningsnotat samme dag sto det at det ikke forelå noe traume. Først flere måneder senere kom en forklaring om at forsikrede satt fast i klebrig masse. En kollega som var til stede beskrev derimot at forsikrede bare reiste seg opp, uten fastklemming eller rotasjon. Nemnda la avgjørende vekt på de tidsnære opplysningene, altså det som ble notert nærmest i tid til hendelsen, fremfor senere og mer utfyllende forklaringer. Siden de tidsnære opplysningene ikke støttet en klar ulykkeshendelse, kom nemnda til at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort at skaden skyldtes en arbeidsulykke. Foretaket fikk medhold, og fikk heller ikke plikt til å dekke advokatutgifter siden det ikke forelå erstatningsansvar. Lærdommen for forbrukere er at det er svært viktig å gi konsistente og presise opplysninger om skadehendelsen så tidlig som mulig, siden slike tidsnære opplysninger tillegges stor vekt ved senere tvister om årsakssammenheng.