Ryggskade etter løft av falt pasient ikke ansett som arbeidsulykke

Saken gjaldt en helsearbeider som fikk smerter i ryggen i forbindelse med at hun løftet en pasient som hadde falt. Spørsmålet for nemnda var om denne hendelsen kunne regnes som en arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven, noe som er en forutsetning for erstatning. Forsikringsselskapet avslo kravet under henvisning til at det ikke forelå en arbeidsulykke i lovens forstand. Nemnda vurderte hendelsen opp mot både det markerte og det avdempede ulykkesbegrepet som brukes i vurderingen av om noe kan regnes som en arbeidsulykke. Etter en konkret vurdering kom nemnda til at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort at løftet utgjorde en arbeidsulykke etter noen av disse to vurderingsmåtene. Selskapet fikk dermed medhold i avslaget. Saken viser at ikke enhver skade som oppstår i forbindelse med fysisk arbeid, som løft av tunge gjenstander eller personer, automatisk regnes som en arbeidsulykke i yrkesskadeforsikringslovens forstand. Det stilles krav til at hendelsen skiller seg ut fra vanlig arbeidsbelastning, enten ved en plutselig og uventet ytre påkjenning eller ved andre særtrekk som gjør at den kan likestilles med en ulykke. For arbeidstakere som opplever skade under fysisk arbeid er det viktig å dokumentere nøyaktig hva som skjedde og hvordan hendelsen skilte seg fra ordinære arbeidsoppgaver.