Fall i utvendig trapp – arbeidsulykke – advokatutgifter- yfl. § 11 første ledd bokstav a.

Saken gjaldt en kvinne som snublet i egne bein og falt om lag 12 trinn ned en utvendig trapp på jobb. Hun opplyste at hun ikke hadde kjent svimmelhet eller andre symptomer i forkant av fallet. Spørsmålet var om denne fallulykken kunne regnes som en arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven, slik at den ga grunnlag for erstatning. Et sentralt vurderingstema var om hendelsen oppfylte kravet til en plutselig, ytre hendelse, og ikke skyldtes en indre årsak som sykdom eller besvimelse. Nemnda la til grunn at det ikke var holdepunkter for at fallet skyldtes noe annet enn at forsikrede snublet, og at selve fallet ned en lang trapp i seg selv utgjorde en tilstrekkelig ytre påkjenning til å oppfylle arbeidsulykkebegrepet. Forsikrede ble derfor gitt medhold i at skaden var en arbeidsulykke, og fikk i tillegg dekket sine rimelige og nødvendige advokatutgifter i forbindelse med saken.

Saken viser at et fall i trapp kan anses som en arbeidsulykke selv når årsaken til snublingen ikke er nærmere identifisert, så lenge det ikke er holdepunkter for at fallet skyldes en indre, kroppslig årsak. Selve fallet og den ytre påkjenningen dette representerer, kan være tilstrekkelig.