Tannskade – uklart faktum - unntak - skade som følge av spising.

Saken gjaldt en forsikret som skadet en tann. Kort tid etter skaden noterte tannlegen i journalen at tannen ble skadet under spising, noe som normalt ikke er dekket under en ulykkesforsikring fordi det mangler en plutselig eller uventet ytre hendelse. Flere måneder senere meldte forsikrede skaden til selskapet og opplyste da at årsaken var et slag mot underkjeven. En senere attest fra tannlegen bekreftet at forsikrede hadde fortalt om et slag, men at dette ikke var blitt journalført første gang, og tannlegen påpekte samtidig at den aktuelle typen skade sjelden oppstår ved tygging. Selskapet avslo likevel kravet fordi de mente skaden skyldtes spising og dermed falt utenfor dekningen. Nemnda måtte vurdere hvilken forklaring som var mest sannsynlig, journalnotatet fra rett etter hendelsen eller den senere forklaringen om slag. Etter en konkret bevisvurdering kom nemnda til at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort at et slag var årsaken til skaden. Saken viser hvor viktig det er at den første beskrivelsen som gis til behandler eller lege stemmer overens med senere forklaringer, siden tidsnære opplysninger ofte tillegges stor vekt ved bevisvurderingen i forsikringssaker.