Covid-19 – alvorlige komplikasjoner – årsakssammenheng – yfl. § 11 første ledd bokstav b, jf. ftrl. § 13-4, jf. yrkessykdomsforskriften § 1 bokstav H) nr. 2 bokstav l). (FinKN 2024-1151)

Saken gjaldt en sykepleier som ble smittet av covid-19 på jobb og som i lang tid etterpå slet med utmattelse og var sykmeldt. Hun mente dette var en yrkessykdom som ga rett til erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. Forsikringsselskapet avslo kravet fordi det ikke fant sannsynliggjort at hennes langvarige plager skyldtes smitten på jobb, og viste til at tilstanden ikke var dokumentert som en anerkjent yrkessykdom etter forskriften. Nemnda vurderte de fremlagte medisinske opplysningene og fant at det manglet en sakkyndig vurdering som knyttet de langvarige plagene direkte til covid-19-smitten. Uten slik dokumentasjon kunne nemnda ikke legge til grunn at det forelå den nødvendige årsakssammenhengen mellom smitten og de vedvarende helseplagene. Forsikrede hadde dermed ikke sannsynliggjort at hun var påført en yrkessykdom som omfattes av loven, og selskapet fikk medhold i avslaget. Saken illustrerer at det ikke er nok å vise til at man ble smittet i arbeid og senere fikk langvarige plager. Det kreves en klar medisinsk sammenheng, gjerne dokumentert gjennom spesialisterklæring, mellom den konkrete hendelsen og de senere helseproblemene for at et krav om yrkesskadeerstatning skal føre frem. Dette viser viktigheten av å sikre god medisinsk dokumentasjon tidlig i en slik prosess.