Slag i hodet – post commotio syndrom – forenlighet- årsakssammenheng – yfl. § 11 første ledd.

Saken gjaldt en kvinne som ble slått i hodet av en dement pasient på jobb. I månedene etter hendelsen fikk hun hodepine, svimmelhet, kvalme og oppkast, og hun mente dette var post commotio syndrom som følge av slaget. Forsikringsselskapets rådgivende lege mente det ikke var årsakssammenheng mellom hendelsen og plagene. Legeerklæringer fra klinikk og fastlege støttet derimot at plagene skyldtes hendelsen. Nemnda måtte ta stilling til om det var sannsynliggjort at forsikrede ble påført et traume som ga hjernerystelse, og om selskapet uansett hadde plikt til å utrede saken nærmere. Nemnda fant at det ikke var dokumentert akuttsymptomer rett etter hendelsen, og heller ikke brosymptomer i tiden som fulgte, i nesten et år. Dette svekket sammenhengen mellom hendelsen og de senere plagene betydelig. Nemnda kom til at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort årsakssammenheng, og at selskapet ikke hadde en selvstendig plikt til å utrede saken ytterligere på egen hånd. Selskapet fikk medhold. Saken illustrerer at det ved krav om erstatning for senskader er avgjørende at plagene er dokumentert tidsnært til hendelsen, gjennom journalføring av akutte symptomer og en sammenhengende symptomutvikling i etterkant. Manglende tidsnær dokumentasjon gjør det vanskelig å bevise årsakssammenheng i ettertid.