Tvist om erstatningskrav rettet mot to banker – én eller to tvister?

Saksforhold

To ulike banker avviklet sikredes kundeforhold fordi de mente de ikke hadde mottatt tilfredsstillende dokumentasjon i forhold til forpliktelsene de hadde iht. hvitvaskingsloven. Sikrede hevdet bankene uberettiget hadde avviklet kundeforholdene. I anledning disse kravene krevde sikrede aktivert sin rettshjelpforsikring i foretaket. Foretaket bekreftet først dekning knyttet til sikredes tvist med bank 1 f.o.m. november 2022, men påpekte samtidig at en eventuell tvist med bank 2 ville være å anse som en del av samme tvist. Sikrede krevde i en felles forliksklage mot bankene fastsettelsesdom for erstatningsplikt. I saken mot bank 1 avsa forliksrådet 15.3.23 fraværsdom hvor det fremgikk at banken var erstatningsansvarlig for tapet sikrede hadde hatt pga. urettmessig avvikling av kundeforholdet. Etter det innga sikrede en ny forliksklage mot bank 1 hvor han krevde erstatning begrenset oppad til kr 150 000 000. Etter at bank 1 innga tilsvar, innstilte forliksrådet saken 6.2.24, fordi det ikke fant saken egnet for videre behandling der. Etter dette meldte sikredes advokat en ny rettshjelpssak for foretaket. Det hevdet kravet mot de to bankene ikke var å anse som én tvist, idet bank 1 var ansvarsdømt i rettskraftig dom, mens saken mot bank 2 ikke var kommet så langt, dvs. at saken var splittet i to pga. forhold utenfor sikredes kontroll. Foretaket avslo 6.3.24 krav om ny rettshjelpdekning og anførte at det var klar sammenheng mellom kravene og et felles underliggende faktum. Nemnda kom til at det kun forelå én tvist og viste blant annet til at begge sakene bygget på samme faktiske forhold, samt gjaldt samme type påstand og samme påstandsgrunnlag.