Covid-19 – særskilt smittemiljø – bedriftsvilkårene – skadelig arbeidsprosess – advokatutgifter – yfl. §§ 10 og 11 første ledd bokstav b og c, yrkessykdomsforskriften § 1 bokstav H nr. 2.

Saken gjaldt krav om yrkesskadeerstatning etter at en ansatt på en gjenvinningsstasjon ble alvorlig syk av covid-19 og måtte innlegges på sykehus med respiratorbehandling. Spørsmålet var om smitten kunne anses påført i arbeid med særskilt smitte- eller sykdomsfare, slik regelverket krever for at covid-19 skal likestilles med yrkessykdom i slike tilfeller. Foretaket avviste kravet og mente forsikrede verken hadde sannsynliggjort at han ble smittet i arbeidstiden på arbeidsstedet, eller at arbeidsmiljøet innebar særskilt smittefare. Nemnda vurderte arbeidsforholdene på gjenvinningsstasjonen konkret og kom til at dette ikke utgjorde et miljø med særskilt sykdoms- eller smittefare i lovens forstand. Nemnda pekte i stedet på et annet regelverksgrunnlag som kunne vært aktuelt, men konkluderte likevel med at forsikrede ikke hadde krav på erstatning. Lærdommen for forbrukere er at det stilles strenge krav til å dokumentere en særskilt smittefare knyttet til selve arbeidsmiljøet for at sykdommer som covid-19 skal godkjennes som yrkesskade, og at det ikke er tilstrekkelig at man generelt har mye kontakt med mennesker eller avfall i jobben.