Covid-19 – arbeidsveileder butikk – miljø med særskilt smittefare – yfl. § 11 første ledd bokstav b, jf. yrkessykdomsforskriften § 1, bokstav H, nr. 2, bokstav I).

En arbeidsveileder i en butikk fikk påvist covid-19, og utviklet senere hjerteposebetennelse. Hun fremmet krav om yrkesskadeerstatning, og spørsmålet var om arbeidet som arbeidsveileder i butikk kunne anses som yrkesutøvelse i miljø med særskilt sykdoms- eller smittefare etter yrkesskadeforsikringsloven og tilhørende forskrift. Selskapet avslo kravet. Nemnda vurderte smitterisikoen på arbeidsplassen konkret, og kom til at den ikke var særlig høy sammenlignet med risikoen i befolkningen for øvrig. Dermed var ikke vilkårene for å godkjenne sykdommen som yrkessykdom oppfylt, og selskapet fikk medhold. Saken viser at det ikke er tilstrekkelig at man har blitt smittet på jobb for å få godkjent en sykdom som yrkessykdom. Det kreves at arbeidsmiljøet innebærer en særskilt forhøyet smitterisiko sammenlignet med samfunnet ellers, for eksempel typisk for helsepersonell i visse funksjoner. Vanlig butikkarbeid, selv med kontakt med andre som senere ble smittet, ble ikke ansett tilstrekkelig til å oppfylle dette kravet. Dette er relevant kunnskap for arbeidstakere i utsatte yrker som vurderer å fremme krav om yrkesskadeerstatning etter smitte på arbeidsplassen.