Bruk av ekstern advokat – offentlig salærsats – fal. § 2-1. (FinKN 2023-826)

Saksforhold

Sikrede kontaktet i mars 2020 advokat for bistand i forbindelse med at samboeren hadde flyttet ut med deres felles barn. Meklingsattest forelå i slutten av mars. Sikrede hadde advokatforsikring i foretaket fra 1.5.20. Sikredes daværende advokat søkte om dekning for tvisten mot motparten om barnas faste bosted og samvær. Foretaket avslo dekning med henvisning til at rettshjelpbehovet oppstod før tegning. Motparten tok ut stevning i august 2020, og saken resulterte i et rettsforlik i lagmannsretten i mars 2022. Sikrede var uenig i forlikets innhold og ønsket dette endret. Foretaket avslo dekning og viste til at dette var å anse som en del av den sak det tidligere var avslått dekning for. I august 2022 kontaktet sikrede ny advokat og ba om bistand i sak om midlertidig avgjørelse om at barna skulle bo hos ham inntil saken var endelig avgjort. Han holdt samtidig barna tilbake hos seg etter samvær. Motparten svarte med en begjæring om tvangsfullbyrdelse for å få barna til seg. Sikredes advokat søkte om dekning under advokatforsikringen. Foretaket innvilget dekning for saken som gjaldt tvangsfullbyrdelse, men ikke midlertidig avgjørelse da dette ble ansett som samme sak som det tidligere var avslått dekning for. I dekningstilsagnet var timesatsen begrenset oppad til offentlig salærsats. Sikrede mente å ha krav på dekning for full timesats kr 2 800 eks. mva. for alle 38 timene som var medgått på bakgrunn av at foretaket ikke i tilstrekkelig grad hadde informert sikrede om muligheten for å benytte en advokat foretaket samarbeidet med. Foretaket aksepterte å dekke 30,25 timer, men med en timesats på kr 1 121. Nemnda kom til at foretaket, som følge av manglende informasjon, ikke kunne påberope begrensningene for ekstern advokat i tvangsfullbyrdelsessaken. Nemnda kom likevel til at foretaket kun var ansvarlig for rimelige og nødvendige advokatkostnader. I dette tilfellet kr 2 000 per time for samtlige timer.