Mange parter i tvist mot felles nabo om støy fra kampflybase – én eller flere tvister – avtl. § 36.

Denne saken ligner en annen sak samme dag og gjaldt også naboer som krevde erstatning for støy fra en kampflybase, men her representerte advokaten hele 228 parter. Forsikringsselskapet mente dette skulle regnes som én tvist med én forsikringssum fordelt på alle 228, mens de sikrede mente de hadde krav på individuelle dekninger, eller i det minste dekning fordelt på halvparten av antallet parter, siden mange av eiendommene hadde ulike forhold. Nemnda kom til at det ville være urimelig etter avtaleloven § 36 å bruke vilkårenes regel om sammenslåing av saker fullt ut når antallet parter var så høyt som 228, fordi resultatet ville gitt en svært lav dekning per part. Nemnda fastsatte i stedet selskapets ansvar overfor den enkelte sikrede til 30 000 kroner. Dette er et eksempel på at nemnda kan sette til side urimelige avtalevilkår i konkrete tilfeller, særlig når antallet berørte er stort og standardvilkårene gir et urimelig resultat. For forbrukere viser saken at vilkår om sammenslåing av tvister til én forsikringssum kan bli vurdert opp mot rimelighet, men at utfallet avhenger av antall parter og sakens konkrete omstendigheter.