Fall – nakke- og hodeplager – ytterligere erstatning – skl. § 3-1.

Saken gjaldt en kvinne som falt bakover og slo hodet under trening på arrestasjonsteknikk, og som i ettertid fikk hodepine, nakkeplager, svimmelhet og kognitive utfordringer. En spesialisterklæring fastsatte varig medisinsk invaliditet til 10 prosent. Forsikrede krevde erstatning for lidt og fremtidig inntektstap samt lidte og fremtidige utgifter, mens foretaket allerede hadde utbetalt et engangsbeløp. Spørsmålet var om forsikrede hadde sannsynliggjort et tap utover det som var utbetalt. Nemnda pekte på at dette var et spørsmål om erstatningsutmåling som forutsatte muntlig bevisførsel, noe som ikke egner seg for nemndas skriftlige saksbehandling. Saken ble derfor avvist uten realitetsbehandling. Læringspunktet for forbrukere er at nemnda har begrensninger i hvilke typer tvister den kan behandle, og at kompliserte utmålingsspørsmål med behov for vitneforklaringer og bevisførsel ofte må løses i domstolene fremfor i klagenemnda.