Mange parter i tvist mot staten om støy fra kampflybase – én eller flere tvister - avt.l. § 36.

Saken gjaldt hvordan et forsikringsselskap skulle behandle en stor gruppe sikrede som gjennom felles advokat fremmet erstatningskrav mot staten for støyplager fra en kampflybase. Selskapet mente kravene samlet utgjorde én tvist etter forsikringsvilkårene, og innvilget derfor bare én felles rettshjelpdekning fordelt på 193 parter. De sikrede mente de hadde krav på individuell dekning hver for seg, subsidiært at man burde dele inn i mindre grupper med egen dekning. Nemnda vurderte om det ville være rimelig å anvende vilkårenes bestemmelse om sammenslåing av flere krav til én tvist fullt ut, og kom til at dette ville gi et urimelig resultat for den enkelte sikrede. Samtidig fant nemnda det heller ikke riktig å behandle saken som 193 helt uavhengige tvister. Etter en samlet skjønnsmessig vurdering kom nemnda til at hver sikret skulle anses å ha en egen tvist, men med redusert forsikringssum satt til 30 000 kroner per person i stedet for full dekning. Saken viser at klausuler om sammenslåing av krav kan settes til side når de gir urimelig skjeve utslag ved masseskadesaker, men at nemnda likevel kan begrense den økonomiske kompensasjonen skjønnsmessig ut fra sakens karakter og omfang.