Fall på ski – reiste seg – skulderskade – arbeidsulykke – yfl. § 11 første ledd bokstav a.

Saken gjaldt en person som fikk smerter i skulderen under en vinterøvelse i forsvaret, mens han gikk på ski med tung sekk. Skaden ble meldt fire år senere, og forsikrede kunne ikke huske eksakt dato, men opplyste at skaden oppsto da han reiste seg etter et fall. Foretaket avslo kravet fordi det ikke forelå en arbeidsulykke etter loven. Nemnda vurderte om hendelsen kunne regnes som en arbeidsulykke, og tok utgangspunkt i det faktum foretaket hadde lagt til grunn. Nemnda kom til at det å reise seg etter et fall ikke er en plutselig og ytre begivenhet, og dermed ikke omfattes av det markerte ulykkesbegrepet i loven. Nemnda vurderte også om forholdene, som kulde og tung oppakning, kunne utgjøre en ekstraordinær påkjenning etter det avdempede ulykkesbegrepet, men kom til at dette heller ikke var tilfelle. Foretaket fikk dermed medhold i at det ikke forelå en arbeidsulykke.

Læringen for forbrukere er at ikke enhver skade som oppstår i forbindelse med fysisk aktivitet regnes som en ulykke i forsikringsrettslig forstand. Det kreves en plutselig, ytre begivenhet eller en klart ekstraordinær belastning. Vanlige bevegelser, som å reise seg opp, oppfyller normalt ikke dette kravet, selv om de skjer under krevende forhold som dårlig vær eller tung oppakning.