Ulykkesdekning – forsikringstilfelle – vilkår - renteplikt – fal. § 18-4.

Saksforhold

Forsikrede ble utsatt for en voldshendelse 8.1.20 som har gitt både fysiske og psykiske plager. Skaden ble meldt foretaket 15.1.20, og foretaket utbetalte menerstatning for fysiske plager 30.5.22. Det utbetalte renter fra 25.2.22, som var tidspunktet for mottak av medisinsk dokumentasjon. Forsikrede krevde renter fra to måneder etter melding av skaden, da hun anførte forsikringstilfellet i ulykkesdekninger var ulykkeshendelsen. Foretaket mente hun ikke hadde rett til renter før 25.2.22 og viste til at forsikringstilfellet var regulert i vilkårene. I vilkårene fremgikk at forsikringstilfellet inntreffer (tidligst) "på det tidspunktet det foreligger nødvendig dokumentasjon for å kunne fastsette en bestemt livsvarig medisinsk invaliditet […]. Forsikringstilfellet kan likevel ikke inntreffe før tidligst ett år etter ulykken inntraff." Saken reiste spørsmål om forsikrede hadde krav på ytterligere renter, herunder når forsikringstilfellet inntraff. En gjennomgang av loven, forarbeidene og retts- og nemndspraksis tilsa etter nemndas syn at det er mulig for foretakene å oppstille flere krav for at forsikringstilfellet skal være inntruffet i relasjon til fal. § 18-4. På denne bakgrunn la nemnda til grunn at foretakene i utgangspunktet selv kan fastsette når et forsikringstilfelle inntreffer, også når det gjelder ulykkesforsikring. Men uklarheten i foretakets regulering i dette tilfellet innebar etter nemndas syn at vilkårenes pkt. 5.2.3 ikke kunne gjøres gjeldende av foretaket. I stedet måtte man falle tilbake på langvarig praksis og teori som slår fast at forsikringstilfellet i ulykkesforsikringer er ulykkeshendelsen. At forsikringstilfellet inntraff på ulykkestidspunktet innebar at forsikrede hadde rett til ytterligere renter. Forsikrede ble gitt medhold.