Drukning - sannsynliggjort ulykke – advokatutgifter – objektivt ansvar. (FinKN 2023-109)

Saksforhold

Forsikrede omkom som følge av drukning i juli. Han ble tatt av vannet etter fall/nedstigning i en elv, som hadde en vannføring ca. 6,7 ganger så stor som vanlig. Flommen var forbundet med "fremmedlegemer" i elven. Forsikrede hadde tidligere hatt hjerteproblematikk, men i journalnotat i januar samme året fremgikk at forsikrede hadde tatt medisiner og ikke hadde hatt noen episoder. I uttrykningsrapporten var det notert at forsikredes svigerfar hadde opplyst til politiet/redningsmannskapene om forsikredes brystsmerter og tung pust dager i forkant. Obdusenten antok at dødsårsaken var drukning og noterte at hjertet var forstørret. Videre at det var påvist gammelt hjerteinfarkt i muskulaturen, men at det ikke var sett tegn til "ferskt hjerteinfarkt". I obduksjonsdokumentet fremgikk videre at det ikke kunne utelukkes at forsikrede hadde hatt et illebefinnende og falt i elven. Saken reiste spørsmål om det var sannsynliggjort at dødsfallet skyldtes en ulykke. Videre om klager hadde krav på dekning av advokatkostnader. Etter en konkret vurdering fant nemnda at det i tilstrekkelig grad var sannsynliggjort et hendelsesforløp som gjorde at hendelsen kunne godkjennes som en ulykke i vilkårenes forstand. Nemnda viste videre til at FinKN Person og FinKN Eierskifte har åpnet for at rene feilvurderinger fra selskapets side er en form for rettsvillfarelse som kan medføre et objektivt ansvar. Aktuelle sak gjaldt spørsmål med stor betydning for klager og nemnda fant etter en konkret vurdering at selskapet var objektivt ansvarlig for klagers nødvendige og rimelige advokatkostnader. I tråd med praksis tok nemnda ikke nærmere stilling til utmålingen. Klager ble gitt medhold.