Kollisjon – ryggplager – fastsettelse av vmi – reduksjonsmetoden. (FinKN 2022-808)

Saken gjaldt en trafikkulykke fra 2015 som medførte varig medisinsk invaliditet. Selskapet hadde først utbetalt menerstatning basert på 50 prosent varig medisinsk invaliditet i tråd med en spesialisterklæring. En tilleggserklæring fra 2020 konkluderte med at ryggplager isolert sett ga 9 prosent invaliditet. Selskapet la deretter reduksjonsmetoden til grunn og utbetalte tilleggserstatning basert på 5 prosent, altså en mindre andel enn de 9 prosentene som var fastsatt for ryggplagene alene. Forsikrede mente reduksjonsmetoden ikke skulle brukes, og at hele de 9 prosentene skulle legges til grunn i tillegg til det som allerede var utbetalt. Nemnda vurderte forsikringsvilkårene og fant at det klart fremgikk at invaliditetsgraden ved flere skadefølger skulle beregnes etter reduksjonsmetoden, som innebærer at senere invaliditetsgrader beregnes ut fra gjenværende funksjonsevne og ikke legges rett til den opprinnelige. Forsikrede fikk derfor ikke medhold i kravet om ytterligere erstatning. Saken illustrerer at det er viktig å lese vilkårene nøye ved flere skadefølger etter samme ulykke, siden beregningsmetoden for samlet invaliditetsgrad kan gi lavere utbetaling enn en enkel summering av prosentene skulle tilsi.