Fall på isen –påvist prolaps 7 måneder senere – årsakssammenheng (FinKN 2022-693)

Saken gjaldt krav om erstatning for en ryggskade, en prolaps, som forsikrede mente skyldtes et fall på isen. I skademeldingen, sendt kort tid etter hendelsen, ble kun tannskader nevnt, og disse ble dekket av selskapet. Ryggplager ble først journalført fire måneder etter fallet, og en MR-undersøkelse som påviste prolaps ble tatt syv måneder etter hendelsen. Det forelå ingen sakkyndig erklæring som konkluderte med årsakssammenheng mellom fallet og prolapset. Nemnda tok utgangspunkt i etablert rettspraksis, blant annet en høyesterettsdom, hvor det fremgikk at et fall må være svært smertefullt og som regel medføre knokkelbrudd for at det skal kunne utløse en prolaps. På denne bakgrunn fant nemnda det klart at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort at prolapsen skyldtes fallet, og selskapet fikk medhold i avslaget. Saken viser at det stilles strenge krav til å sannsynliggjøre årsakssammenheng mellom en ulykkeshendelse og senere påviste skader, særlig når det er lang tid mellom hendelsen og diagnosen, og når det ikke er dokumentert alvorlige umiddelbare symptomer. Forbrukere bør derfor sørge for at alle skader og symptomer meldes og journalføres så raskt som mulig etter en ulykke.