Tavlemontør - løft – ryggplager – brosymptomer – forenelighet - årsakssammenheng

Saken gjaldt en tavlemontør som pådro seg ryggsmerter i forbindelse med et løft på jobb, da en gjenstand falt ut og han tok imot den. Han oppsøkte lege samme dag, men det var deretter et opphold på syv måneder uten dokumenterte ryggplager før de igjen ble aktuelle. Det forelå ingen spesialistvurdering i saken. Spørsmålet var om det forelå tilstrekkelig årsakssammenheng mellom hendelsen på jobb og de senere ryggplagene. Nemndas sekretariat, som avgjorde saken etter delegert myndighet, la vekt på at det manglet dokumentasjon på såkalte brosymptomer, altså sammenhengende plager fra hendelsestidspunktet og frem til i dag, og at det var tvil om hendelsen i det hele tatt hadde tilstrekkelig skadeevne til å forårsake plagene. Kravet om forenelighet mellom skademekanismen og de påviste plagene var heller ikke oppfylt. Nemnda sluttet seg enstemmig til denne vurderingen. Saken viser at det ved krav om erstatning for ryggplager etter en arbeidsulykke stilles strenge krav til sammenhengende dokumentasjon av symptomer over tid, og at brudd i oppfølgingen kan svekke muligheten for å få medhold selv om selve hendelsen er udiskutabel.