Utmåling av invaliditetserstatning – utmålingsprinsipper - vilkår. (FinKN 2022-1045)

Saksforhold

Forsikrede falt på sykkel og ble blant annet påført et nakkebrudd og brudd i en brystvirvel. Etter hendelsen slet hun bl.a. med dårlig søvn, hodepine og med kroniske smerter i rygg og nakke. I spesialisterklæring ble forsikredes nakke- og hodeplager vurdert til 19 % vmi., hvorav 9 % var skaderelaterte og 10 % utgjorde en inngangsinvaliditet. Forsikredes plager i brystryggen ble vurdert til 15 %. Etter reduksjonsmetoden var samlet skadebetinget invaliditet 23 % og selskapet utbetalte invaliditetserstatning basert på 23 % vmi. Forsikrede var uenig i utmålingen og anførte at selskapet måtte benytte separasjonsprinsippet ved utmålingen av invaliditetserstatning. Saken reiste spørsmål om forsikrede hadde krav på ytterligere invaliditetserstatning. Nemnda bemerket at det fulgte av forsikringsvilkårene at vmi skulle beregnes etter reduksjonsmetoden ved flere skadefølger. Videre fremgikk at det kun skulle utbetales invaliditetserstatning for vmi som skyldtes ulykken, og at det skulle ses bort fra inngangsinvaliditet. Etter nemndas syn var selskapets utbetaling i tråd med forsikringsvilkårene, og forsikrede hadde ikke krav på ytterligere erstatning. Selskapet ble gitt medhold.