Fall – nakkeplager - akuttsymptomer – årsakssammenheng.

Saken gjaldt en kvinne som falt på glatt underlag og samme dag oppsøkte fastlege, hvor det ble notert skade på hånd og et sår på tommelen. Først to uker senere ble nakkeplager omtalt hos fastlegen, og det fremgikk at hun hadde hatt nakkeplager også før hendelsen. Hun innhentet en spesialisterklæring som konkluderte med at det forelå årsakssammenheng mellom fallet og nakkeplagene, med en fastsatt medisinsk invaliditet. Selskapets rådgivende lege var uenig og pekte på at det ikke forelå symptomer som skilte seg fra de nakkeplagene hun allerede hadde året før fallet. Spørsmålet for nemnda var om det var sannsynliggjort årsakssammenheng mellom fallet og de senere nakkeplagene og arbeidsuførheten. Nemnda la avgjørende vekt på de tidsnære bevisene, og pekte på at nakkeplager ikke var nevnt i den akutte journalen fra fastlegebesøket samme dag som fallet. Den fremlagte spesialisterklæringen ble ansett mangelfull og kunne ikke legges til grunn. I tråd med etablerte prinsipper for vurdering av årsakssammenheng ved bløtdelsskader, konkluderte nemnda med at årsakssammenheng ikke var sannsynliggjort, og selskapet fikk medhold. Saken viser hvor stor betydning tidsnære journalnotater har i slike saker.