Fall mot hofte i 2017 og hofteprotese satt inn i 2019

Saken gjaldt en ulykkesforsikring der forsikrede falt og slo hoften i 2017. Hun hadde allerede i 2015 fått påvist slitasjeforandringer i rygg og begge hofter, og partene var uenige om hun også hadde medfødt hofteleddsdysplasi. I 2019 fikk hun satt inn protese i hoften og krevde erstatning, enten fordi fallet hadde forverret slitasjen eller fordi det hadde fremskyndet behovet for protese. Selskapet avslo kravet fordi det mente årsakssammenheng ikke var sannsynliggjort, og fordi vilkårenes krav om varig medisinsk invaliditet uansett ikke var oppfylt siden hun ville trengt protese uavhengig av fallet. Nemnda vurderte bevisene og kom til at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort at fallet var årsak til hofteplagene. Nemnda pekte også på at kravet om varig medisinsk invaliditet ikke var oppfylt selv om man skulle legge til grunn den subsidiære anførselen om fremskyndet behov. Selskapet fikk dermed medhold. Saken viser at det ved ulykkesforsikring stilles krav til sannsynliggjøring av at en konkret hendelse faktisk har forårsaket den skaden det kreves erstatning for, og at forhåndseksisterende slitasje kan gjøre det vanskelig å bevise en slik sammenheng.