Toppidrettsutøver - hjertestans – idrettsskade - arbeidsulykke – yrkessykdom – skadelige arbeidsprosesser - yfl. § 11 første ledd bokstav a, b og c. (FinKN 2021-935)

Saken gjaldt en tidligere toppidrettsutøver som fikk hjertestans under bilkjøring og krevde erstatning under idrettsforsikring og yrkesskadedekning. Selskapet avslo kravet fordi det verken forelå en idrettsskade, en ulykkesskade eller en yrkesskade etter regelverket. Spørsmålet for nemnda var om vilkårene for utbetaling under de aktuelle forsikringene var oppfylt. Nemnda vurderte konkret om hendelsen kunne omfattes av yrkesskadeforsikringslovens bestemmelser om arbeidsulykke, skadelig påvirkning eller yrkessykdom, men fant at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort en hendelse som falt inn under noen av disse alternativene. Nemnda vurderte også om hjertestansen kunne regnes som en idrettsskade, men kom til at det ikke var sannsynliggjort noen årsakssammenheng mellom hjertestansen og deltakelse i organisert idrett. Selskapet fikk derfor medhold.

Saken illustrerer at det stilles konkrete krav til å sannsynliggjøre sammenheng mellom en skadefølge og de definerte vilkårene i yrkesskadeforsikringsloven og idrettsforsikringsvilkår. Det er ikke tilstrekkelig at skaden inntreffer i tilknytning til en aktivitet forsikrede tidligere har utøvd. For forbrukere er det viktig å være klar over at slike forsikringer har presise avgrensninger, og at bevisbyrden for årsakssammenheng ligger hos den som fremmer kravet.