Sykepleier – utagerende pasient – vitne til at kollegaer ble angrepet– arbeidsulykke – yfl. § 11 første ledd bokstav a.

Saken gjaldt en sykepleier ved en ungdomspsykiatrisk avdeling som var vitne til at en utagerende pasient gikk til angrep på kollegaer. Spørsmålet for nemnda var om dette kunne regnes som en arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven, slik at hun kunne ha krav på erstatning. Nemnda vurderte hendelsen etter det såkalte markerte ulykkesbegrepet, men fant ikke at det forelå en ulykkeshendelse i lovens forstand siden hun selv ikke var direkte utsatt for angrep, men var tilskuer til at kollegaer ble angrepet. Nemnda vurderte deretter om hendelsen kunne fylle vilkårene for det avdempede ulykkesbegrepet, som kan omfatte psykiske påkjenninger uten en fysisk foranledning. Her la nemnda vekt på arbeidsstedets art og stillingens egenart, altså at det å jobbe på en ungdomspsykiatrisk avdeling innebærer en viss risiko for å oppleve utagering fra pasienter. Ut fra dette fant nemnda at hendelsen ikke utgjorde en usedvanlig påkjenning sammenlignet med det som må forventes i en slik stilling. Selskapet fikk dermed medhold i at det ikke forelå en yrkesskade. Saken illustrerer at terskelen for å anse psykiske belastninger som yrkesskade er høy, særlig i yrker der en viss risiko for slike hendelser må anses som en del av jobben. Det er ikke tilstrekkelig at hendelsen er ubehagelig eller skremmende, den må skille seg vesentlig fra det som er normalt for stillingen.