Løft av barn i barnehage – ryggplager –prolaps – årsakssammenheng – utredningsplikt

Saken gjaldt en ansatt i barnehage som løftet et barn, og som cirka to måneder senere fikk påvist et lite prolaps i ryggen samt degenerative forandringer. Hun ble sykmeldt og kom aldri tilbake i arbeid, og ble senere innlagt på distriktspsykiatrisk senter som følge av depresjon. Spørsmålet for nemnda var om det forelå årsakssammenheng mellom løftehendelsen og ryggplagene, og i så fall om dette kunne forklare den senere arbeidsuførheten. Etter en konkret helhetsvurdering kom nemnda til at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort en slik årsakssammenheng. Nemnda la også til grunn at selskapet ikke hadde noen plikt til å utrede saken ytterligere utover det som allerede var gjort. Selskapet ble derfor gitt medhold. Saken viser hvor krevende det kan være å bevise sammenheng mellom en konkret arbeidshendelse og senere helseplager, særlig når det samtidig foreligger degenerative forandringer som kan ha oppstått uavhengig av hendelsen. Tidsforløpet mellom hendelsen og diagnosen, samt tilstedeværelsen av andre mulige forklaringer, kan svekke sannsynligheten for at det er selve hendelsen som er årsaken til plagene og den etterfølgende arbeidsuførheten.