Førstegangstjenesten – sov - smerter i armen – i arbeid – yfl. § 10. (FinKN 2021-51)

Saken gjaldt en mann som under førstegangstjenesten våknet med smerter i armen og oppsøkte legevakten samme dag. Skaden ble først meldt til yrkesskadeforsikringsselskapet 15 år senere, og forklaringen om hendelsesforløpet hadde da endret seg betydelig, blant annet med hensyn til hvilken arm som var skadet og hva som faktisk skjedde den aktuelle natten. Kjernespørsmålet for nemnda var om forsikrede var i arbeid da hendelsen inntraff, noe som er en forutsetning for at yrkesskadeforsikringen skal komme til anvendelse. Nemnda la avgjørende vekt på de tidsnære opplysningene, altså det som ble notert og fortalt kort tid etter hendelsen, fremfor forklaringer gitt mange år senere. Siden de tidsnære opplysningene ikke støttet at det hadde skjedd en yrkesskadehendelse i arbeid, kom nemnda til at forsikrede verken hadde sannsynliggjort selve hendelsen eller at han var i arbeid da den skjedde. Selskapet fikk dermed medhold i avslaget. Saken illustrerer et gjennomgående prinsipp i yrkesskadesaker: opplysninger som gis nær hendelsestidspunktet tillegges normalt langt større vekt enn forklaringer som endres eller utdypes lenge etterpå. For forsikringstakere er lærdommen at det er viktig å sikre god og presis dokumentasjon av hendelser så tidlig som mulig, både hos lege og overfor arbeidsgiver, dersom man senere skal kunne sannsynliggjøre en yrkesskade.