Kneskade – 7-10 %vmi – sentral smertesensitisering – årsakssammenheng – ervervsuførhet. (FinKN 2021-244)

Saken gjaldt en forsikret som skadet kneet i en arbeidsulykke og senere ble innvilget uførestønad fra Nav med yrkesskadefordeler. Spørsmålet for nemnda var om det var sannsynliggjort en årsakssammenheng mellom den yrkesskadde kneskaden og forsikredes senere ervervsuførhet. Legene omtalte smertene som sentral smertesensitisering, en tilstand selskapet mente ikke kunne knyttes til den opprinnelige skaden. Uten en spesialisterklæring som konkret vurderte om kneplagene, uavhengig av smertesensitiseringen, kunne forklare uførheten, fant nemnda at forsikrede ikke hadde oppfylt kravet til sannsynliggjøring av årsakssammenheng. Selskapet ble derfor gitt medhold.

Saken illustrerer hvor viktig medisinsk dokumentasjon er i saker om yrkesskadeforsikring og uførepensjon. Det er ikke nok at det foreligger en skade og en senere uførhet, det må også dokumenteres en tydelig årsakssammenheng mellom de to. Når det oppstår tilleggstilstander, som sentral smertesensitisering, som kan ha en selvstendig eller sammensatt årsak, blir bevisbyrden enda viktigere. For forbrukere er lærdommen at det kan være avgjørende å sørge for at legeerklæringer spesifikt tar stilling til årsaksspørsmålet, ikke bare beskriver diagnosen og uføregraden. Uten slik dokumentasjon kan krav bli avslått selv om det er klar sammenheng i tid mellom skade og uførhet.