Dosent på høyskole – alarm – høy lyd - hoppet ut av vindu – arbeidsulykke – yfl. § 11 første ledd bokstav a

Saken gjaldt en dosent som var på jobb på kvelden da en tyverialarm ble utløst med høy lyd. Han hoppet ut av et vindu omtrent 1,5 til 2 meter over bakken og brakk benet. Han anførte i ettertid at hoppet var ufrivillig fordi han led av tinnitus, noe selskapet bestred at han hadde på skadetidspunktet. Nemnda la begrenset vekt på opplysningene om tinnitus fordi de kom frem mange år etter hendelsen. Nemnda vurderte om det å være til stede når en tyverialarm utløses kunne regnes som en usedvanlig påkjenning eller belastning for en ansatt i et kontorbygg, og kom til at dette ikke var tilfellet. Det ble også lagt vekt på at forsikrede hadde andre handlingsalternativer enn å hoppe ut av vinduet, og at han selv valgte denne løsningen. Nemnda konkluderte med at det ikke var sannsynliggjort en arbeidsulykke etter verken det markerte eller det avdempede ulykkesbegrepet. Nemnda bemerket avslutningsvis at muntlig bevisføring for domstolen kunne gitt bedre opplysninger om selve hendelsen. Saken viser at høye lyder eller alarmer på arbeidsplassen normalt ikke i seg selv regnes som en usedvanlig påkjenning, og at egne handlingsvalg kan få betydning for vurderingen av om noe er en arbeidsulykke.