Sjåfør – fall – ryggplager – prolaps – forenelighet – årsakssammenheng

Saken gjaldt en sjåfør som falt fra en lasterampe og fikk smerter i ryggen. Han oppsøkte lege dagen etter fallet, og senere, etter å ha reist til hjemlandet, oppsøkte han lege der igjen for plagene. Spørsmålet i saken var om det forelå tilstrekkelig årsakssammenheng mellom fallulykken og de senere ryggplagene, herunder en prolaps som utviklet seg. En rådgivende lege konkluderte med at det ikke forelå slik årsakssammenheng. Nemnda gikk grundig gjennom den medisinske dokumentasjonen og bemerket at det riktignok forelå dokumentasjon på akutte symptomer og brosymptomer i tiden etter fallet. Likevel fant nemnda at den videre symptomutviklingen slik den fremgikk av dokumentasjonen ikke fulgte det man kaller den traumatologiske forklaringsmodellen, det vil si det typiske forløpet man forventer etter en skade av denne typen. Nemnda hadde også vanskelig for å se at det såkalte forenelighetsvilkåret var oppfylt, altså at plagene var forenlige med den aktuelle skademekanismen. På denne bakgrunn kom nemnda til at årsakssammenheng ikke var sannsynliggjort, og selskapet ble gitt medhold. Saken viser hvor sentralt det medisinske forløpet og sammenhengen mellom skadehendelse og symptomutvikling er i vurderingen av erstatningskrav etter personskader.