Løft av sofa – senere opplysning om fall – arbeidsulykke- yfl. § 11 første ledd bokstav a

Saken gjaldt en person som jobbet med henting og levering av gjenstander, noe som innebar tunge løft. Høsten 2013 noterte legen akutte ryggsmerter i forbindelse med løftearbeid, uten at det ble nevnt noe fall. Sommeren 2017, i en skademelding til Nav, opplyste forsikrede at plagene i realiteten skyldtes at han snublet og falt mens han bar en sofa høsten 2013. Kravet ble først meldt til forsikringsselskapet i 2019, og selskapet avslo det fordi det ikke var sannsynliggjort noen arbeidsulykke. Nemnda la avgjørende vekt på de tidsnære opplysningene fra 2013, som kun omtalte ryggsmerter i forbindelse med løft, uten å nevne noe fall. Denne uoverensstemmelsen mellom de tidsnære opplysningene og den senere forklaringen gjorde at nemnda ikke fant det sannsynliggjort at det forelå en arbeidsulykke, verken etter det markerte eller det avdempede ulykkesbegrepet.

Saken viser at opplysninger gitt nær hendelsestidspunktet tillegges stor vekt ved vurderingen av om det foreligger en arbeidsulykke, og at senere endrede eller utfyllende forklaringer kan ha begrenset bevisverdi dersom de ikke stemmer med det som ble dokumentert tidligere.