Politi – arrestasjonsteknikk/nærkamptrening – vridning i kne – arbeidsulykke – yfl. § 11 (1) bokstav a og c.

Saken gjaldt en politibetjent som fikk en vridning i kneet under trening på arrestasjonsteknikk, der hun var markør og ble lagt i bakken av en kollega. Spørsmålet var om hendelsen kunne regnes som en arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven, enten etter det markerte eller det avdempede ulykkesbegrepet. Trygderetten hadde tidligere konkludert med at det ikke forelå en yrkesskade. Nemnda vurderte saken ut fra de tidsnære opplysningene og kom til samme konklusjon. Den la vekt på at deltakelse i øvelser i arrestasjonsteknikk er en del av normal treningsaktivitet for politifolk og derfor ikke kan anses som en skadelig eller uventet arbeidsprosess. Selv om skaden faktisk oppsto, var ikke selve hendelsesforløpet så plutselig, uventet eller ekstraordinært at det oppfylte kravene til en arbeidsulykke i lovens forstand. Selskapet fikk medhold i at kravet om erstatning for yrkesskade ikke kunne føre frem. For vanlige forsikringstakere illustrerer saken at ikke enhver skade som oppstår under arbeid, selv fysisk krevende trening, automatisk kvalifiserer som en arbeidsulykke. Det stilles krav til at hendelsen skiller seg fra det som er normalt og forventet i den aktuelle arbeidssituasjonen, og dokumentasjon nær hendelsestidspunktet har stor betydning for vurderingen.