Bæring av barn ved brannalarm – ryggvondt – arbeidsulykke – yfl. § 11 (1) bokstav a og c. (FinKN 2020-908)

Saken gjaldt en miljøterapeut som måtte bære et psykisk utviklingshemmet barn med Downs syndrom i forbindelse med to brannalarmer samme dag. Etter det andre løftet fikk han akutte smerter i ryggen. Spørsmålet var om dette kunne anses som en arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven, enten etter det ordinære ulykkesbegrepet eller som følge av en skadelig arbeidsprosess eller påvirkning over tid. Nemnda kom, etter en konkret vurdering, til at hendelsen ikke oppfylte kravene til verken det markerte eller det avdempede ulykkesbegrepet, siden det å bære et barn i en nødsituasjon ikke innebar noe uventet eller unormalt utover det som kan forventes i yrket. Nemnda fant heller ikke at tilfellet kunne klassifiseres som en skadelig arbeidsprosess som ga grunnlag for yrkesskadedekning. Selskapet fikk dermed medhold i at det ikke forelå en yrkesskade. Saken viser at plutselige ryggskader som følge av løft under arbeid ikke automatisk gir rett til yrkesskadeerstatning, og at det stilles bestemte vilkår for at en hendelse skal regnes som en arbeidsulykke etter loven.