Klemskade – oppgjørsavtale – etteroppgjør – standardforskriften § 5-1 – avtl. § 36. (FinKN 2020-43)

En sjømann fikk en klemskade i foten og inngikk senere en oppgjørsavtale med forsikringsselskapet basert på 70 prosent grunnerstatning, ut fra en forutsetning om at han hadde 30 prosent restarbeidsevne i mindre fysisk belastende yrker. Da han aksepterte tilbudet, skrev han uttrykkelig at aksepten bygget på denne forutsetningen om restervervsevne. Selskapet kommenterte ikke dette, men utbetalte erstatningen som avtalt. Kort tid etter innvilget Nav ham 100 prosent uføretrygd med yrkesskadefordeler, altså ingen restarbeidsevne slik forutsatt i oppgjøret. Da han krevde tilleggserstatning, avslo selskapet og mente oppgjørsavtalen var endelig og bindende. Nemnda la vekt på at selskapet ikke hadde reagert på forbeholdet i akseptbrevet, og at Nav kort tid etter kom til en vesentlig strengere uføregrad enn forutsatt i oppgjøret. Dette ga etter nemndas syn grunnlag for en delvis revisjon av avtalen etter avtaleloven paragraf 36, som åpner for å endre urimelige avtalevilkår. Forbrukeren fikk medhold. Saken viser at forbehold i et akseptbrev kan få betydning senere, og at store avvik mellom forutsetninger for et oppgjør og senere faktiske forhold kan gi grunnlag for etteroppgjør.