Klemskade – oppgjørsavtale – etteroppgjør – standardforskriften § 5-1.

Saken gjaldt en klemskade i hånden som forsikrede, en mekaniker, pådro seg i 2010. Skaden ble først vurdert til om lag 30 prosent medisinsk invaliditet. Senere ble det gjennomført en arbeidsevnevurdering som konkluderte med 40 prosent restervervsevne, og selskapet aksepterte på dette grunnlaget å utbetale en grunnerstatning tilsvarende 70 prosent uføregrad, etter at forsikrede hadde fått tilbud om en deltidsstilling som fotballtrener. Nav innvilget etter hvert først 60 prosent og deretter 100 prosent uføretrygd med yrkesskadefordeler. Forsikrede krevde på denne bakgrunn ytterligere erstatning i et etteroppgjør, men selskapet mente uføregraden ikke hadde blitt forverret siden det opprinnelige oppgjøret. Nemnda kom til at saken reiste bevismessige spørsmål som ikke egnet seg for skriftlig behandling i nemnda, og saken ble derfor avvist uten realitetsbehandling. For forbrukere viser saken at nemnda har begrenset mulighet til å avgjøre saker som krever omfattende bevisføring, for eksempel om sammenhengen mellom endret uføregrad og en tidligere skade, og at slike saker i stedet må bringes inn for domstolene dersom partene ikke blir enige.