Slått av kollega – skjæringstidspunkt lidt/fremtidig inntektstap – vmi – yfl. §§ 12, 13, yforsk. § 2-3, fal. § 18-2. (FinKN 2020-111)

Saken gjaldt en person som ble slått i ansiktet av en kollega på jobb og senere fikk innvilget 100 prosent uføretrygd med yrkesskadefordeler fra Nav. Selskapet hadde allerede utbetalt erstatning for varig medisinsk invaliditet og for tapt inntekt frem til et visst tidspunkt. Forsikrede krevde ytterligere menerstatning, full grunnerstatning for uførhet, erstatning for ytterligere inntektstap og dekning av juridiske kostnader. Selskapet utbetalte etter hvert full grunnerstatning, og mente dette markerte skillet mellom det tapet som allerede var lidt og det fremtidige tapet. Forsikrede var uenig i at dette tidspunktet skulle være avgjørende. Nemnda kom til at skjæringstidspunktet mellom lidt og fremtidig inntektstap måtte settes til tidspunktet da selskapet utbetalte full grunnerstatning, og fant at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort en høyere medisinsk invaliditetsgrad enn den selskapet hadde lagt til grunn. Selskapet fikk dermed medhold fullt ut. Saken illustrerer hvordan tidspunktet for beregning av inntektstap kan være omtvistet i yrkesskadesaker, og at det er forsikrede som må sannsynliggjøre grunnlaget for et høyere invaliditetsnivå enn det som allerede er fastsatt.